Styring og integrasjon/Control & automation

Produkter/løsninger for å knytte sammen og styre ulike enheter i et smart hjem/Products/solutions to integrate and control different smart home devices


STYRINGS-/INTEGRASJONSLØSNINGER

Stacks Image 184

Avhengig av hvilken metafor man velger å bruke kan man si at styringssystemet representerer grunnmuren i det smarte hjem eller et "integrasjonslag" oppå de enkelte smarte enhetene. Faktum er i alle tilfelle at den enkelte komponent, det være seg en lyskilde, kamera, motor, osv., i seg selv gir en viss funksjonalitet (gjerne inkl. en eller annen form for fjernstyring via smarttelefon/nettbrett/o.l.). Men kopler man de enkelte enhetene sammen kan man oppnå mange flere muligheter og fordeler. Det er løsninger for å skape denne integrasjonen på tvers av komponenter denne kategorien tar for seg.

 

I likhet med de fleste andre smart hjem-kategoriene er det også her mange løsninger å velge mellom, som både byr på ulike muligheter og utfordringer og også har ulik prislapp. Som ellers har jeg ingen ambisjon om å presentere en fyllestgjørende oversikt over alle mulige løsninger som finnes, men å trekke frem noen mye brukte alternativer, brutt ned i henhold til hvilken primær teknologi de bygger på (selv om skillelinjene nok ikke er så klare som listen under forsøker å gi inntrykk av):

Økosystemer bygget rundt smarte stemmeassistenter

Denne kategorien domineres av tre sentrale konkurrenter:

  • Amazon Alexa, som er selve stemmeassistenten, er etterhvert tilgjengelig gjennom ulike versjoner av Amazon Echo baseenheter (og også ulike smarttelefoner og til og med produkter som mikrobølgeovn o.l.)

  • Google Assistant, som er selve stemmeassistenten, og også her finnes det flere varianter av baseenheten, Google Home (og man kan bruke ulike smarttelefoner)

  • Apple HomeKit, som er betegnelsen på integrasjonsplattformen, som benytter stemmeassistenten Siri, og der man kan benytte både en HomePod, Apple TV, iPad og iPhone (og etterhvert også en Mac) som baseenhet

Disse har som sådan ikke styring av smarte hjem som sin primære funksjon, de kan både svare på ulike spørsmål de stilles, gi veiangivelser, spille musikk og video, osv., men én av ferdighetene er altså å styre komponenter i det smarte hjem. Her er jeg opptatt av denne siste ferdigheten, og på dette området er disse tre både like i noen henseender og ulike i andre. La oss se på noen viktige aspekter ved hver av dem:

  • Amazon Alexa/Amazon Echo bygger på et såkalt Smart Home Skill API, som er et grensesnitt produktleverandører kan bruke til å lage såkalte skills for sine produkter. Disse gjør at brukerne kan anvende predefinerte stemmekommandoer til å styre en lang rekke enheter. For mer avansert automatisering finnes det såkalte routines, som lar en sette sammen serier av kommandoer for flere enheter. Selve programmeringen skjer i Alexa-appen på smarttelefonen. Sammenliknet med både Apple HomeKit og systemer basert på åpne protokoller er dog Amazon Alexa noe mer begrenset i mulighetene for avansert programmering, selv om dette stadig er under utvikling. F.eks. ble det i august 2018 lansert APIer for kontakt- og bevegelsessensorer. Merk at Amazon Echo offisielt ikke selges i Norge, men det er likevel fullt mulig å anskaffe produktet og anvende det i Norge, med den ulempen at man må snakke engelsk til Alexa.

  • Google Assistant/Google Home er nokså lik Amazon Alexa ved at også her benyttes routines for å styre enkeltenheter og integrasjon mellom disse. Dette settes opp i Google Home-appen på smarttelefoner, men mulighetene for mer avansert programmering av interaksjoner mellom enheter er (per nå hvertfall) enda mer begrenset enn for Amazon Alexa. Google Home er derimot offisielt til salgs i Norge og kan nå snakkes til på norsk.

  • Apple HomeKit/Siri er på noen måter en liknende løsning som de fra Amazon og Google, ved at stemmestyring og en smart høyttaler er viktige komponenter. De er også identiske på den måten at den smarte høyttaleren, Apple HomePod, heller ikke er offisielt til salgs i Norge og kun forstår engelsk (og nå også tysk og fransk), men også både er å få kjøpt og fungerer i Norge. Men til forskjell fra Amazon Alexa finnes stemmeassistenten Siri også på norsk, både på iPhone, iPad, Apple TV, Apple Watch og på Mac og man kan dermed styre det smarte hjem ved å snakke norsk. Og selv om dette er under utvikling for alle tre plattformene byr HomeKit på flere muligheter for avansert programmering av samvirke mellom enheter (det finnes også apper, både fra andre produsenter av smarte enheter kompatible med HomeKit og frittstående programvareleverandører, som gir rom for ytterligere mer avansert programmering, se nederst på denne siden).

Ofte vil valget blant disse tre avhenge av hvilket økosystem man allerede er plassert i, gjennom valg av mobiltelefon, og hvilken plattform enheter man allerede har anskaffet er kompatible med. Det er da også forskjeller mellom økosystemene når det gjelder hvor mange enheter som støttes av dem, der HomeKit har hatt strengere retningslinjer for å godkjenne produkter, spesielt tidligere da Apple krevde at produktene skulle inneholde godkjent maskinvare, et krav som nå er slakket av på. For mange er sikkerhet og personvern sentrale kriterier og selv om dette sikkert kan argumenteres mot, er det relativt allment akseptert at HomeKit scorer bedre på disse kriteriene enn Amazon og Google. På andre områder kårer ulike tester en av de andre konkurrentene til vinner, f.eks. ansees nok Google Assistant for å være både flinkere til å forstå det som blir sagt og gi svar på generelle henvendelser. Det skal også sies at mange smarte enheter i salg i dag gjerne støtter både to eller alle tre av disse plattformene.

Personlig legger jeg ikke skjul på at jeg er trygt plassert i HomeKit-universet, der mine installerte løsninger utnytter mange av de mulighetene dette gir, men vi har også en Amazon Echo. Mer detaljerte beskrivelser av disse finner du under de ulike rommene i menyen.

 

Økosystemer basert på mer generiske kommunikasjonsprotokoller

Under denne overskriften er det også flere alternativer å velge blant, men de to desidert mest vanlige trådløse kommunikasjonsprotokollene er:

  • Z-Wave bruker laveffekts radiobølger, med en frekvens på 908 MHz, som lett går gjennom vegger, gulv og skap. All mulig hjemmeelektronikk kan dermed koples sammen til et integrert trådløst nettverk. Enheter som er Z-Wave aktivert fra produsenten (på samme måte som enheter med innebygget støtte for Amazon Alexa eller Apple HomeKit) kan enkelt legges til et eksisterende hjemmenettverk mens mange ikke-Z-Wave enheter kan gjøres kompatible ved å koble dem til en Z-Wave modul.  Overskriften jeg satte for denne seksjonen er "generiske" kommunikasjonsprotokoller, men det betyr ikke at Z-Wave er en åpen protokoll. Den eies av Sigma Designs og forvaltes gjennom en Z-Wave Alliance, men med det store antallet produsenter (700+) og produkter som bruker Z-Wave (2400+) må den likevel kunne regnes for en "generisk" protokoll.

  • ZigBee er en "ekte" åpen kommunikasjonsprotokoll som opererer med frekvens 2,4 GHz, men også denne forvaltes av et eget organ, ZigBee Alliance. På samme måte som Z-Wave er hovedhensikten å kople sammen enheter i et trådløst nettverk og la brukeren styre dette. Det sies å være noe flere enheter på markedet som støtter ZigBee enn Z-Wave (2.500+), men fra færre produsenter (400+).

Ut fra beskrivelsen er det åpenbart at Z-Wave og ZigBee på mange måter er like og konkurrerende protokoller: Begge bruker svært lite strøm, så smarte enheter bygget på disse protokollene kan vare flere år på ett og samme batteri. Begge ansees som "mesh-nettverk", dvs. at enheter tilkoplet nettverket virker som forlengere slik at enheten lengst bort fra basestasjonen kan plasseres mye lengre unna enn hva et WiFi-signal når fra en WiFi-router. I forhold til sikkerhet er de stort sett like.

Det er kanskje mest interessant å peke på noen viktige forskjeller. Siden de opererer på forskjellige frekvensbånd gir dette opphav til en viktig ulikhet; Z-Wave kan typisk sende signaler over lengre avstander enn ZigBee, men ZigBee kan sende mer data enn Z-Wave. I sum gjør nok dette Z-Wave mer pålitelig enn ZigBee. På den annen side tillater ZigBee teoretisk sett langt flere enheter koplet til nettverket, der Z-Wave er begrenset til 232 enheter, noe som faktisk etterhvert kan være en begrensende faktor for den mest "automatiseringskåte". På den annen side har Z-Wave nok bedre sannsynlighet for at ulike enheter faktisk kan kommunisere med hverandre, mens ZigBee har hatt utfordringer med ulike protokoller for ulike kategorier av enheter.

Som for forholdet mellom de tre smarte assistent-økosystemene er det også her slik at det etterhvert er kommet produsenter og enheter som støtter både Z-Wave og ZigBee. Det er umulig å gi noen generelle råd om valg mellom disse, her må man vurdere hvilke områder der de er ulike, hva man vektlegger og om man allerede har anskaffet enheter som er kompatible med den ene eller den andre.

La oss til slutt se på noen vanlige økosystemer/baseenheter fra ulike produsenter (det finnes mange flere):

  • Athom Homey, som jeg først la til her i desember 2018 siden selskapet da annonserte at deres nye betaversjon gir støtte for HomeKit. Jeg har lite innsikt i Homey, men nettsiden viser at den støtter omtrent alle kommunikasjonsprotokoller og angivelig støtter mer enn 50.000 forskjellige enheter. På samme måte som Homebridge er man avhengig av at utviklere tar frem Homey apper for enheter man ønsker å styre. Søking har for min del avdekket at nesten alle enheter jeg i dag styrer med Homebridge plugins også kan håndteres med Homey apps. Skulle jeg få problemer med Homebridge eller Synology NASen som kjører Homebridge-serveren er nok testing av Homey på listen min.

  • Samsung SmartThings, der basestasjonen per er nå i v. 3, støtter både Z-Wave og ZigBee såvel som Amazon Alexa og Google Home. Man kan også bruke Samsungs egen SmartThings-app, både til å overvåke/styre enkeltenheter og programmere mer kompliserte rutiner. Både tilgjengelige enheter kompatible med SmartThings og dermed hva man kan oppnå av automatisering/integrasjon er forskjellig fra USA og Europa. Den mest komplette oversikten over alt tilbehør finnes på den amerikanske siden. SmartThings er en relativt rimelig basestasjon, man får den for under 1.000 kr.

  • Fibaro Home Center, også i generasjon 2 (det finnes også en Light-versjon), er et Z-Wave system som også er kompatibelt med Amazon Alexa og Google Home. Også dette systemet gir rike muligheter for integrasjon og programmering (på smarttelefon/nettbrett/datamaskin), og Fibaro selv produserer mange tilhørende enheter, i tillegg til at Z-Wave enheter fra andre produsenter kan benyttes. Fibaro sin basestasjon er adskillig dyrere enn Samsung sin, typisk pris 5.000+ kroner.

  • Wink, nok en plattform basert på en baseenhet og der generasjon 2 støtter en rekke protokoller (Zigbee, ZWave, Bluetooth, WiFi, osv.). Selskapet tilbyr også noen egne komponenter, men støtter også et bredt spekter av andre produsenters komponenter. Prisen for en “hub” er ca. 1.000 kroner, men det er uklart om denne kan brukes i Norge (for Z-Wave benytter den hvert fall amerikansk frekvens).

  • HomeSeer er en annen leverandør, her finnes det flere versjoner av baseenheten, med pris for rimeligste modell rundt 2.000 kr (men det synes ikke like enkelt å finne forhandlere av HomeSeer i Norge). I likhet med SmartThings er HomeSeer kompatibel med både Z-Wave, ZigBee, Amazon Alexa og Google Home, og flere andre. Også for denne plattformen lager produsenten selv en rekke komponenter (dog også her mange flere for det amerikanske markedet), mens enheter fra andre produsenter kan integreres. Uten at jeg har noen personlige erfaringer med HomeSeer virker brukerterskelen noe høyere enn for de mer tydeligere forbrukerorienterte løsningene fra Samsung og Fibaro.

  • Panasonic Smart Home er nok i utgangspunktet mer et alarm-/sikkerhetssystem enn et generisk smart hjem-system. Dette reflekteres både i utvalget av kompatible enheter og at kommunikasjonsprotokollene som brukes er DECT/WiFi, noe som også gjør at man er avhengig av å bruke Panasonic sine egne enheter.

Et logisk spørsmål i tilknytning til disse basestasjonene er om du kan klare deg bare med denne, eller om man også må kjøpe f.eks. en Philips Hue bridge sammen med lyspærer fra Hue eller IKEA Trådfri gateway for deres pærer. Svaret på dette er kanskje ikke krystallklart, det finnes mange "oppskrifter" på nett om hvordan man kan kople til både pærer og andre enheter fra ulike produsenter uten å ha den dedikerte basestasjonen tiltenkt brukt sammen med enhetene. Samtidig er det funksjonalitet man normalt går glipp av på dette måten, selv om man får til å kople sammen enhetene uten basestasjonen, inkl. oppdatering av programvare i enheten.

 

Økosystemer basert på nettbasert kommunikasjon (og uten en fysisk basestasjon)

Til forskjell fra løsningene i den forrige kategorien, som alle er basert på en fysisk basestasjon som integrasjonsmekanisme, snakker vi her om økosystemer som "ligger oppå" et sett med smarte enheter. Disse enhetene må da fra før av være koplet til nettet på én eller annen måte, enten gjennom innebygget WiFi, tilhørende basestasjon eller en av plattformene nevnt over. Fordelen med disse nettbaserte økosystemene er da at enheter som i utgangspunktet ikke "snakker samme språk" likevel kan knyttes sammen og utnytte signaler fra hverandre til å skape mer avanserte automatiserte løsninger. Du blir neppe overrasket over å høre at det finnes mange alternativer også i denne kategorien... Jeg vil nevne et par mye brukte plattformer, vel vitende om at den som passer akkurat deg best kan være utelatt:

  • IFTTT, som er en forkortelse for If This Then That, er en gratis, nettbasert tjeneste som lar brukerne lage kjeder av kommandoer bygget på denne "hvis så"-logikken. Siden dette er en åpen plattform bidrar brukere/produsenter av komponenter med såkalte "applets", som andre så kan ta i bruk. Man er dog avhengig av at leverandøren av det fysiske produktet eller tjenesten man ønsker å integrere i IFTTT inngår partnerskap med IFTTT og åpner for tilgang til signaler/aksjoner. Programmering skjer enten via en nettleser eller en egen app for smarttelefon/nettbrett/e.l. Har man startet å gjøre hjemmet sitt smart, men ikke utforsket mulighetene IFTTT byr på, kan dette være neste steg for å få til mer avanserte funksjoner.

  • Stringify er på noen måter lik IFTTT i den forstand at det også er en gratis og åpen plattform som lar brukerne programmere integrasjon mellom ulike enheter og tjenester. En primær forskjell er at der IFTTT bygger på den enkle "hvis så"-logikken, og dermed bare tillater enklere automatisering (det finnes etterhvert måter å gjøre mer avanserte ting med IFTTT på) ligger det i navnet til Stringify at hensikten er å lage kjeder av hendelser. Dette gjøres ved såkalte "flows", som kan kople sammen flere utløsende faktorer med flere aksjoner, og også basert på filtre/kriterier som må være oppfylt. Dessverre ble det i april 2019 annonsert at Stringify skal legges ned.

Fordelen med disse plattformene er at man ikke må velge den ene eller den andre. De kan brukes om hverandre som supplementer til annen programmering og er man heldig kan den ene løse et problem den andre ikke kan.

 

Økosystemer basert på nettbasert kommunikasjon (og krav til server)

De følgende plattformene er like IFTTT og Stringify i den forstand at de er åpne og basert på at brukere bidrar med løsninger. De krever heller ikke noen dedikert basestasjon, men de er annerledes ved at de krever at man selv setter opp en server som programvaren kjøres på. Dette gjør utvilsomt at terskelen for å ta i bruk disse er adskillig høyere enn for de to foregående, men samtidig byr de på muligheter for å integrere enheter som ingen av de andre kan, og de tvinger deg til å gå noe dypere inn i programmering, noe som i seg selv er lærerikt. Jeg vil nevne tre alternative plattformer her, som både er like og ulike:

  • openHAB, som har en historikk tilbake til 2010, bygger på Java. Avhengig av hvilke enheter du har (og protokoller disse benytter) kan det forøvrig hende at du også trenger en (relativt rimelig) USB-dongle for å kommunisere med enhetene. Programmering skjer gjennom en nettportal eller app for smarttelefon/nettbrett.

  • Home Assistant er basert på Python og synes å bli oppdatert hyppigere enn openHAB. Også ved Home Assistant kan det være behov for en USB-dongle, men det sies å være enklere å oppdage kompatible enheter enn ved openHAB. Programmering skjer utelukkende gjennom en nettportal, men her finnes det flere alternative brukergrensesnitt.

  • Homebridge er også en åpen plattform, basert på NodeJS. I motsetning til openHAB og Home Assistant, som er generiske plattformer, er Homebridge lagd spesielt for å tillate integrasjon med HomeKit av enheter som i utgangspunktet ikke er kompatible. Dermed kan de styres med Home appen og/eller stemmeassistenten Siri (det skal sies at både openHAB og Home Assistant har programkomponenter som lar en bruke Home appen/Siri for å kontrollere enhetene). Ulike produsenter/enheter legges til Homebridge gjennom såkalte plugins, som utvikles som åpen kildekode av entusiaster. Homebridge krever heller ikke noen USB-dongle, og programmering håndteres da helt og holdent i Home appen på iPhone/iPad/Mac.

For alle disse kreves det som sagt at man installerer programvaren på en egnet server. Her har man mange valgmuligheter; man kan bruke en Windows PC eller Mac (fortrinnsvis maskiner som alltid er påslått), man kan velge å installere på en såkalt NAS (Network Attached Storage), f.eks. Synology eller QNAP, eller man kan bruke en dedikert maskin, der det vanligste valget nok er Raspberry PI. For sistnevnte finnes det også en mer ferdig løsning, som kalles HOOBS, der man enten kan kjøpe en komplett pakke, inkl. Raspberry PI, eller programvaren på et MicroSD-kort/for nedlasting dersom man har Raspberry PI fra før. Jeg vil ikke bruke plass her på å forklare hvordan Homebridge installeres på ulike plattformer, det finnes utmerkede steg-for-steg oppskrifter for de ulike alternativene på nettet.

For egen del er min primære løsning for vårt smarte hjem basert på Apples HomeKit-økosystem. Men dels siden jeg hadde ikke-kompatible enheter installert i huset før jeg bevisst startet å bygge et helhetlig system og dels siden det fortsatt er automatiseringsutfordringer som ikke lar seg løse med HomeKit-kompatible produkter, har jeg satt opp en Homebridge-server. Jeg hadde allerede en Synology NAS velegnet for dette, se bilde under kontor, og fulgte denne oppskriften for installasjonen. Dette gir et nettbasert grensesnitt som gjør at plugins kan installeres direkte med en hvilken som helst nettleser, se skjermbilder under, fremfor å arbeide i Synologyens grensesnitt, ved å søke etter det aktuelle produktet/produsenten. Mer detaljer om spesifikke løsninger der jeg har tydd til Homebridge finnes under de ulike rommene i menyen til høyre, men de viktigste angår Verisure-komponenter i alarmsystemet vårt, Logitech Harmony-aktiviteter, Sensibo Sky for styring av varmepumpe, Netatmo Weather Station og Samsung SmartThings for integrasjon av Z-Wave komponenter.

Stacks Image 289
Statusbilde for Homebridge fra nettleser

Stacks Image 293
Oversikt over installerte plugin i Homebridge (på det tidspunktet bildet ble tatt, dette er endret en del nå), der man også kan søke etter andre plugins, som det finnes svært mange av
 

Ulike produsenters apper og tredjeparts apper

Det siste jeg synes er verdt å nevne under styring/integrasjon er at man bør sette seg inn i både de dedikerte appene som de fleste produsentene av smarte enheter tilbyr og tredjeparts apper for ulike økosystemer. Produsentenes egne apper er både nyttige fordi man i noen tilfeller må installere produsentens app for å identifisere enheten og/eller oppdatere programvaren i enheten, men selv der dette ikke er påkrevd kan appen by på muligheter man ellers ikke har. Videre finnes det apper lagd av uavhengige tilbydere og som enten byr på andre grensesnitt enn standardappen eller funksjonalitet man ellers ikke kan oppnå.

La meg her nevne de mest brukte appene jeg har installert, først dedikerte apper fra ulike produsenter av komponenter:

  • Elgato Eve-app, som byr på noen muligheter utover Home-appen. Én nyttig funksjon er en visningsfane der alle enhetene komplet til HomeKit (inkl. de via Homebridge) grupperes etter type komponent, f.eks. temperatursensorer, energiforbruk, kontaktsensorer, inneklima, osv. Dette har i mitt tilfelle vært måten jeg har oppdaget at ulike komponenter/sensorer faktisk registrerer andre variabler enn jeg var klar over. Den aller viktigste ekstrafunksjonaliteten Eve byr på er nok dog muligheten for å definere mer kompliserte automatiseringsregler enn Home-appen kan. Mer spesifikt kan man lage regler basert på tre faktorer; én eller flere utløsende faktorer/hendelser (triggers), én eller flere tilstander/betingelser (conditions) og en scene (som kan være en enkeltaksjon eller en samling av aksjoner som utføres). Både hendelser, betingelser og scener kan gjøres svært spesifikke, og når en regel er programmert i Eve-appen dukker den også opp i Home-appen. Reglene virker da slik at systemet overvåker de involverte enhetene for om den/de definerte hendelsene er utløst, sjekker om de den/de definerte betingelsene er oppfylt og utløser den/de definerte scenene. F.eks. har jeg lagd en regel for belysningen på badet (som automatisk slås av 15 minutter uten at noen er på badet); dersom bevegelsessensoren på badet utløses (trigger) og lyset i rommet utenfor badet er av, som betyr at vi har lagt oss (betingelse), slås lyset på badet på med 2% lysstyrke i rød farge som nattlys. Er derimot lyset utenfor badet på, som betyr at vi ikke har gått til sengs, slås lyset på med full styrke når noen kommer inn på badet. Dette ville ikke være mulig å få til, i det minste ikke så enkelt, uten Eve-appen.

  • Philips Hue-app, gir noen programmeringsmuligheter for Hue-lys som man ikke kan få til i Home-appen. Noen eksempler er gradvis økning av lysstyrke som "vekkerklokke" eller gradvis nedfasing av lysstyrken om kvelden. Det er også mulig å velge predefinerte "lysstemninger" for ulike lyskilder som ikke fremkommer i Home-appen.

  • IKEA-app, som faktisk er nødvendig å benytte for å kople Trådfri-enheter sammen. I motsetning til bevegelsessensorer eller brytere fra f.eks. Philips Hue eller Elgato Eve fremkommer ikke disse komponentene i Trådfri-serien i Home-appen (eller Hue-/Eve-appene for den saks skyld). Dermed kan ikke disse utnyttes til integrasjon med andre enheter og den eneste muligheten for å angi hvilket lys en bevegelsessensor skal slå på er gjennom IKEA-appen. Et annet særtrekk ved IKEA-appen er forøvrig at denne kun fungerer dersom man er innen rekkevidde av Trådfri gatewayen, mens alle de andre nevnt her fungerer uansett hvor i verden man er.

  • Fibaro-app, denne gir strengt tatt ikke noen muligheter andre apper gir (bortsett fra oppdatering av programvare for Fibaro-enheter). Derimot har den en litt annen tilnærming til hvordan informasjonen som leses av for ulike enheter presenteres til brukeren, og i noen tilfeller fremviser den informasjon jeg ikke ser i andre apper. For noen typer enheter er dette i blant nyttig. Én liten detalj som i seg selv kan rettferdiggjøre bruk av denne appen er at ved definisjon av mer detaljerte betingelser kan man bruke skjermtastaturet for å skrive inn grenseverdier, noe som er langt mer presist enn Eve-appen sin løsning med å dra en «slider» sideveis, som gjerne ender på feil verdi.

  • Koogeek Home-app, tilsvarende for Fibaro gir ikke denne noen ny funksjonalitet, men også denne presenterer informasjon på en alternativ måte. Dette gjelder primært for programmert automatisering, som er en egen visningsfane, der hver regel vises sammen med lett synlig informasjon om status for tilstanden som overvåkes og når regelen sist ble aktivert.

  • Heatmiser Neo-app, siden denne er lagd utelukkende for smarte termostater har den skreddersydd funksjonalitet for slike enheter. I Home-appen kan man enkelt endre ønsket temperatur, men i Heatmiser sin egen app kan man lage mer detaljerte temperaturprofiler for døgnet, evt. forskjellig profiler for uke- og helgedager.

Tredjeparts-apper finnes det også mange av, altså apper lagd for å gi nye programmeringsmuligheter av ulike komponenter, og utviklet av personer/selskaper som ikke selv leverer enhetene. Noen slik er lagd for spesielle produkter, som f.eks. Philips Hue, andre er utviklet for en spesifikk plattform, som HomeKit eller SmartThings. Jeg har erfaring med noen slike, i noen tilfeller bare grunnleggende testing (og ofte konstatering av at appen ikke løste mine behov) og i andre tilfeller mer omfattende bruk:

  • iConnectHue, som nok var den første av denne typen jeg anskaffet, da den tillot programmering av Philips Hue-systemet som ikke kunne gjøres i Hue-appen. I ettertid har dette blitt implementert i Hue-appen, så jeg har sluttet å bruke den, men appen er i kontinuerlig utvikling så nyere versjoner kan by på noe som viser seg nyttig.

  • Jeg anskaffet også den nokså kostbare Home – Smart Home Automation appen (som er en tredjeparts Home app og ikke det samme som Apple sin egen app), men har så langt egentlig ikke oppdaget noe denne kan gjøres som jeg ikke får til på andre måter.

  • myHome, en annen app for HomeKit, som har noen muilgheter utover Home-appen, som bruk av iBeacon, gruppering av rom til soner, bedre integrasjon med Apple Watch, osv. Det jeg har funnet mest nyttig er dels at man kan se hva som er kommende tidsbaserte triggere og dels logging (siden jeg en stund hadde noen utfordringer med uforklarlige hendelser der lys slo seg på/av), men et problem er at appen må være åpen for å foreta logging.

  • Controller for HomeKit, enda en app for HomeKit, som finnes i både en gratis- og proversjon. Jeg har bare gratisversjonen, også denne primært anskaffet for logging, hvilket den gjør rimelig bra. Den skal også by på mer avanserte muligheter for automatisering, visning av detaljer, osv., men det har jeg ikke testet.

  • SmartRules, dette er en egen app for SmartThings og som gir utvidede muligheter for programmering, inkludert ytterligere mer avansert definering av betingelser før utløsende faktorer resulterer i handlinger, som at verdier skal ha vært over/under en definert grense i en gitt tid. Jeg testet denne for programmering av solskjermen i stuen, men siden den ikke støtter signaler for vindstyrke fungerte det ikke for vår del. For mer avansert programmering i SmartThings er det nok dog generelt en god løsning som er adskillig kraftigere enn innebygget programmering.

  • webCoRE, dette er en annen programmeringsplattform for SmartThings. Det finnes app for både smarttelefon og nettbrett, men dette blir virkelig kraftfullt når den brukes på en datamaskin i nettleser, med større skjerm og tastatur. I motsetning til de fleste andre plattformene/appen, som typisk benytter mer visuelle løsninger, er webCoRE basert på scripting. Dette kan gjerne være en barriere for å komme i gang med programmeringen, men det er egentlig både enkelt samtidig som det er svært kraftig, her kan det programmeres ulike logiske kombinasjoner av betingelser (AND/OR), svært presise formuleringer av betingelser, som at målt lysmengde må være overskredet i en gitt periode før endring det tas aksjon, osv.