Smart bryter/Smart Switch

Bruksområder/Use Cases


Smarte brytere er en variert og anvendelig type komponent

Dette er en komponentkategori som omfatter flere ulike typer brytere, avhengig av noen faktorer:

  • Kablet eller trådløs, smarte brytere finnes i begge utgaver, og for kablede brytere er det også forskjell på det kreves nøytralleder for tilkopling eller ikke

  • For kablede brytere er en annen faktor om selve bryteren skal erstattes av en smart utgave eller et smart relé plasseres bakom eksisterende bryter

  • Antall individuelle brytere, selve komponenten kommer i utgaver med én eller flere brytere, faktisk opp til så mange som tolv

  • Bryterfunksjon, ulike utgaver byr enten på ren på/av-funksjon, dimmefunksjon og noen skiller mellom kort/lang/enkelt/dobbelt trykk

  • Enheter som kan styres, dette gjelder spesielt kablede brytere, der det er forskjeller i hvilken type lys eller andre enheter de tåler (typisk avhengig av belastning)

Valg av type bryter avhenger altså både av hvilke komponenter man ønsket å styre, hvordan disse er satt opp, bruksområde, osv. (og som for alle typer komponenter for smarte hjem påvirkes valget også av plattform/økosystem, kommunikasjonsprotokoll, behovet for og evt. hvilken basestasjon, osv., se mer under styring og integrasjon).

Siden utvalget er så stort og variasjonen mellom de ulike variantene betydelig er det verdt å nevne noen eksempler på typiske komponenter før anvendelsesområder beskrives:

I vårt smarte hjem er det installert en rekke versjoner av smarte brytere i mange ulike rom (se det enkelte rom for mer detaljert informasjon om fysisk oppsett og programmering av løsningene):

  • Kontor, en Aqara kablet veggbryter styrer taklys og en Aqara trådløs bryter er satt opp til å styre både taklys og en pultlampe

  • Bibliotek, også her er det en Aqara trådløs bryter, denne styrer lys rundt i hele huset gjennom mer omfattende scener samt lys på badet oppe (bryteren er plassert på veggen ved døren til badet), videre er et Fibaro smart relé montert bak en veggbryter og styrer et par lys

  • Stue, her har vi en bitteliten Aqara trådløs bryter som kan benyttes til å manuelt kjøre ned/opp solskjerm foran stuevinduene

  • Vinterhage, en Koogeek kablet dimmebryter styrer en spotlightrekke i taket

  • Kjøkken, en Aqara kablet veggbryter styrer både taklys og en lampe over spisebordet

  • Hovedsoverom, en Aqara kablet veggbryter styrer taklys og Aqara trådløs bryter styrer dels taklys og en takvifte, to IKEA Trådfri brytere med magnetfeste styrer sengelampe og en Philips Hue trådløs dimmebryter styrer rullegardinen

  • Trapp, en Aqara kablet veggbryter styrer en vegglampe

  • Gang, enda en Philips Hue trådløs dimmebryter styrer lysene i gang/vindfang/trapp samt utelysene og en Frontier Aura kablet veggbryter som styrer taklys

  • Kjellerstue, en Aqara kablet veggbryter styrer en taklampe og en IKEA Trådfri bryter med magnetfeste styrer en rekke lys i dette rommet

  • Vaskerom, en Aqara kablet veggbryter styrer taklys

  • Gjesterom 1, et Fibaro smart relé er montert over taklampen og styrer denne og en IKEA Trådfri bryter med magnetfeste styrer sengelampe mens en Philips Hue trådløs dimmebryter styrer temperaturen på en varmeovn (via en smartplugg)

  • Gjesterom 2, en Aqara kablet veggbryter styrer taklys og en IKEA Trådfri bryter med magnetfeste styrer sengelampe mens en Philips Hue trådløs dimmebryter styrer temperaturen på en varmeovn (via en smartplugg)

  • Bad nede, et Fibaro smart relé styrer lysene på badet, både downlights og spoter i skinne over speil

  • Garasje, en Aqara kablet veggbryter styrer taklys

Avhengig av hvilken type smart bryter man installerer (og selvsagt hvilke andre komponenter man har i huset), er dette noen viktige bruksområder for smarte brytere (disse er forøvrig stort sett identiske med bruksområdene for smartplugger):

Smartere betjening/fjernbetjening av belysning

Dette er den åpenbare anvendelsen og også den enkleste å sette opp (se forøvrig mer om smart lysstyring under belysning). Det er flere måter å oppnå smartere betjening på, med noe ulike "gevinster", f.eks.:

  • Fysisk plassere (trådløse) brytere/fjernkontroller på steder der de er lettere å nå enn eksisterende "dumme" veggbrytere. Brytere kan plasseres ved seng, stol, dør, trapp, osv. der det er bekvemmelig å ha en bryter. Noen brytere festes og kan ikke enkelt flyttes, mens andre har et feste bryteren plasseres i (typisk holdt på plass med magneter) og da kan bryteres tas med hvor man vil, f.eks. legges på bordet. Andre varianter, mer av typen fjernkontroll, er ikke engang ment å festes noe sted, men legges der man til enhver tid kan tenkes å ha nytte av dem. Effekten man oppnår er alle tilfeller at en smart bryter er lettere tilgjengelig enn den gamle veggbryteren kanskje er.

  • Fjernbetjene bryterne. Stort sett alle de nevnte eksemplene på smarte brytere tillater en eller annen form for fjernbetjening, enten fra produsentens egen app, fra Home-appen for HomeKit eller med stemmestyring med hjelp av en smart assistent, som Google Assistant, Alexa eller Siri. Dette gjør det enda enklere å slå på/av/dimme lys, både når man er hjemme og ikke minst når man er borte fra hjemmet.

For "enkel" betjening av lys gjennom smarte brytere kreves egentlig ingen programmering, dette er grunnfunksjonalitet som settes opp når bryteren installeres. Men for trådløse brytere må det ved oppsett bestemmes hvilke lys de enkelte knappene (dersom bryteren har flere) skal styre og i noen tilfeller om lys skal slås på/av/dimmes.

Programmering/automatisering av lysstyring

Dette er et nivå opp i kompleksitet og dette kan implementeres gjennom smarte brytere, men også gjennom smarte lyskilder eller smartplugger. Prinsippet er uansett det samme–man utnytter at lys kan fjernstyres (i dette tilfellet gjennom de smarte bryterne) til å sette opp mer eller mindre kompliserte regler for når lys skal slås på/av/dimmes. Noen eksempler er:

  • Tidsstyring av lys, slik at lys slås på/av til bestemte tider eller knyttet til solens gang

  • Lysstyring basert på signaler fra ulike sensorer, typisk bevegelsessensorer eller dør-/vindussensorer, som jo selvsagt forutsetter at lysene kan fjernstyres (se omtaler av bruksområder for slike sensorer under hver type sensor)

  • Lysstyring basert på lokasjonsdata (fra smarttelefon), slik at lys slås på når første medlem av husstanden kommer hjem til et tomt hus og slås av når siste medlem forlater huset

Programmering av enkle regler basert på tid, sensorsignaler eller lokasjonsdata gjøres nokså enkelt f.eks. i Home-appen, mens mer avanserte regler med betingelser kan kreve mer avanserte apper/plattformer for oppsett.

Integrasjon av belysning i mer omfattende scener/programmer

Dette er ikke prinsipielt særlig annerledes enn enklere former for automatisering nevnt over, men innebærer at lys kan inkluderes i mer omfattende samlinger av aksjoner som startes med én kommando. En slik scene/program kan aktiveres manuelt fra smarttelefon, nettbrett, smart assistent, osv. eller automatisk, på samme måte som nevnt over, basert på tid, sensor, lokasjon, osv. Et par eksempler på slike "scener" kan være:

  • "God morgen"-scene, som aktiveres til fast tid hver morgen på hverdager, kan slå på utvalgte lys rundt i boligen, slå på radioen, starte kaffemaskinen og skru opp temperaturen på smarte termostater

  • "Farvel"-scene, som aktiveres når siste person forlater hjemmet, slår av alle/de fleste lys, skrur ned temperaturen, slår av radio/TV som måtte ha vært på og låser ytterdøren

Slike scener kan programmeres i Home-appen eller tilsvarende.

Smartere betjening/automatisering av andre enheter

Som oversikten over våre brytere viste så kan smarte brytere styre andre enheter enn bare lyskilder, selv om lyskilder nok er det mest vanlige å knytte til dem. Her det noen forskjeller mellom de ulike typene smarte brytere:

  • Kablede brytere kan i prinsippet styre hva som helst som måtte ha vært koplet til den eksisterende veggbryteren de normalt erstatter (så lenge de tåler belastningen dette medfører, der spesielt lyskilder med gammeldagse lysrør er krevende for de fleste typene smarte brytere). Vi styrer en takvifte på denne måten, og ofte er veggbrytere satt opp slik at de slår på/av strømtilførselen til en stikkontakt, noe som gjør det mulig å slå på/av hva man plugger i kontakten. Dette er en måte å gjøre ellers "dumme" apparater noe mer smarte, f.eks. en radio, kaffetrakter, gulvvifte, osv. (apparatene må da åpenbart fungere slik at de slår seg på bare ved å tilføre strøm og ikke krever ytterligere betjening for å startes).

  • Trådløse brytere kan styre hva som helst av enheter som er integrert i det smarte hjemmet og i samme økosystem som bryteren. Dermed kan de kanskje betraktes mer som avanserte fjernkontroller enn brytere, der så enkle eller kompliserte aksjoner man vil kan programmeres for den enkelte bryter.

Slik betjening kan da gjøres på akkurat samme måte som nevnt over for lys, med enklere eller mer avansert programmering eller som del av mer omfattende scener.

Fysisk installasjon

Her er det åpenbart stor forskjell på kablede og trådløse brytere:

  • Trådløse brytere er selvsagt enklest å installere, den primære vurderingen for disse er hvor de skal plasseres (eller om de skal være "løse" og flyttes ved behov, omtrent som en tradisjonell fjernkontroll). For brytere som er ment å festes ett eller annet sted følger det normalt med festemidler, typisk dobbeltsidig teip eller skruer, og noen er som nevnt utformet slik at de består av et feste og selve bryteren, gjerne "koplet sammen" med magneter. Uansett, slike brytere kan selvsagt plasseres på steder der man normalt finner veggbrytere, altså ved dør, øverst/nederst i trapp, o.l., men siden man ikke er avhengig av ledninger kan man gjerne være mer kreativ i plasseringen. Er man ute etter maksimal komfort kan man plassere brytere ved sengen, på armlenet på godstolen, osv.

  • Kablede brytere er ikke nødvendigvis kompliserte å installere, men arbeidet skal utføres av elektriker. Plasseringen gir seg jo selv siden disse erstatter (eller plasseres bakom) eksisterende brytere, men noen viktige hensyn er hvorvidt det kreves en nøytralleder for å sikre konstant strøm til bryteren (slik at den forblir på nett), avhengig av kommunikasjonsprotokoll kan også avstand til basestasjon/andre enheter være et tema og ikke minst nevnte problematikk med belastning som bryteren tåler.