Smart termostat/Smart thermostat

Bruksområder/Use Cases


Smarte termostater er bekvemmelige og sparer strøm

I Norge har vi som kjent et rikt utvalg av metoder for oppvarming av boliger, alt fra vedfyring til elektriske varmeovner, vannbåren varme, varmekabler til varmepumper og sikkert mye mer. Noen av løsningene er “dumme” i den forstand at temperaturregulering må gjøres manuelt, men det er nok etter hvert nokså vanlig at varmekildene styres av én eller annen termostat, der temperaturreguleringen skjer automatisk. Det er også stor forskjell på termostater, fra helt enkle varianter som slår på/av varmekilden avhengig av om ønsket temperatur er oppnådd eller ikke, til varianter med noe mer avansert funksjonalitet, som f.eks. nattsenking eller mulighet for å definere temperaturprofiler gjennom døgnet/uken. Det er nok ikke et krystallklart skille mellom slike termostater og det som gjerne kalles “smarte termostater”, men kjennetegn ved de aller nyeste produktene er dels at de er koplet på nettet og kan fjernstyres, dels at de er enda “smartere” i varmestyringen, f.eks. ved å lære seg “husets rytme” og være i forkant med temperaturjustering, tilpasse energiforbruket til strømprisens variasjon gjennom døgnet, osv.

Som for de andre kategoriene av komponenter for det smarte hjem er heller ikke smarte termostater en homogen gruppe. Avhengig spesielt av typen oppvarming kan de deles inn i noen typer, men også andre forhold skiller termostatene fra hverandre:

  • Varmekilden som skal styres avgjør i stor grad type termostat, der de vanligste versjonene er beregnet for:

    • Gulvvarme, hvor det finnes mange varianter å velge mellom, f.eks. fra Danfoss, Heatit, Heatmiser, tado, m.fl. Det kan være mange mindre forskjeller mellom produktene, og av egen erfaring vet jeg at én faktor er hvorvidt termostaten kun måler temperaturen der den er montert eller tillater bruk av ekstern gulv- eller romføler.

    • Radiator, der termostaten typisk erstatter den gamle betjeningsvrideren på selve radiatoren. Produsenter som tilbyr slike er f.eks. Danfoss, Eve, Fibaro, Heatmiser, Honeywell, tado, m.fl.

    • Sentralvarme, av ulike typer, der noen produsenter av aktuelle produkter er Danfoss, Heatmiser, Honeywell, Nest, m.fl.

    • Varmepumpe/klimaanlegg, der løsningen for slike typisk benytter termostaten som sitter i varmepumpen, men erstatter den medfølgende fjernkontrollen og selv sender signaler til enheten. Her er det færre alternativer, f.eks. fra AirPatrol, Sensibo og tado.

    • Elektriske panelovner, der jeg kun har funnet en termostat fra Mysa, men denne forutsetter at ovnen allerede styres fra en ekstern termotat og ikke betjenes direkte på ovnen. En litt enklere løsning er Mill WiFi Socket, som i praksis er en smartplugg med innebygget termostat.

  • Grad av “smarthet”, der noen stort sett bare tillater fjernbetjening, mens andre gir rom for mer avansert programmering, inndeling av huset i soner, er selvlærende om hvordan beboerne ønsker klimastyringen ivaretatt, osv.

  • Integrasjonsmuligheter, der noen er nokså “frittstående” mens andre kan inkluderes i mer avanserte programmer og styres basert på signaler fra andre sensorer/enheter i det smarte hjem

  • Behov for basestasjon, en velkjent faktor for de fleste komponenter i smarte hjem, der noen krever en dedikert basestasjon fra produsenten av termostaten, andre kan fungere med en mer generell basestasjon, f.eks. basert på Z-Wave, og noen kun krever internett

  • Plattform/økosystem som støttes, også dette en vurdering å gjøre for alle anskaffelser, der noen er basert på produsentens proprietære system, andre støtter én av de vanligste plattformene og noen støtter et bredt utvalg av disse

I vårt smarte hjem har vi installert smarte termostater mange steder i huset (se det enkelte rom for mer detaljert informasjon om fysisk oppsett og programmering av løsningene):

  • Stue, dette er strengt tatt ikke en smart termostat, men her har vi en Sensibo Sky styringsenhet for varmepumpen

  • Vinterhage, her styres varmekabler av en heatmiser smart termostat

  • Bad oppe, også her styres varmekabler av en heatmiser smart termostat

  • Gang/vindfang, ytterligere to heatmiser smarte termostater styrer varmekabler i disse rommene

  • Kjellerstue, nok en heatmiser smart termostat for varmekabler

  • Bad nede, overraskende nok også her styres varmekabler av en heatmiser smart termostat

I motsetning til mange av de andre typene komponenter presentert er smarte termostater mer “ensporede” i sine anvendelser, men også her kan det skisseres noen litt ulike områder:

Smartere betjening/fjernbetjening av klimastyring

Ett hovedpoeng med smarte termostater (som for andre komponenter) er at ved å være tilkoplet nett kan de styres (slås på/av/endre modus/endre temperatur) på ulike måter–fra app på datamaskin/smarttelefon/nettbrett/klokke, med stemmestyring via smarte assistenter eller smarte fjernkontroller. På mange måter er selvsagt dette latskap, men gevinstene materialiserer seg typisk på tre måter:

  • Styre oppvarming/avkjøling uten å måtte manuelt operere en fysisk termostat, fra hvor som helst i huset.

  • Fjernbetjene termostater, også når man er borte fra hjemmet. Dette gir ytterligere muligheter, har man dratt hjemmefra med temperaturen stilt unødvendig høyt kan man stille den ned fra hvor som helst, man kan skru opp temperaturen når man drar fra jobb slik at det er passe når man kommer, osv.

  • Og dersom man installerer smarte termostater som også er selvlærende vil den tilpasse oppvarming/avkjøling til “rytmen” i huset, uten at man selv må foreta endringer i innstillinger

Ett hovedpoeng med smarte termostater (som for andre komponenter) er at ved å være tilkoplet nett kan de styres (slås på/av/endre modus/endre temperatur) på ulike måter–fra app på datamaskin/smarttelefon/nettbrett/klokke, med stemmestyring via smarte assistenter eller smarte fjernkontroller. På mange måter er selvsagt dette latskap, men gevinstene materialiserer seg typisk på tre måter:

For "enkel" betjening av termostater på denne måten kreves egentlig ingen programmering, ved installasjon og oppsett blir termostaten tilgjengelig på nett og kan da styres.

Programmering/automatisering av klimastyring

Dette er et nivå opp i kompleksitet og bygger på at man utnytter at termostater kan fjernstyres til å sette opp mer eller mindre kompliserte regler for når oppvarming/avkjøling skal slås på/av/justeres. Noen eksempler er:

  • Tidsstyring, slik at temperaturen justeres basert på “boligens døgnrytme” for når man er hjemme og ute

  • Styring basert på signaler fra ulike sensorer, typisk bevegelsessensorer eller dør-/vindussensorer, slik at rom varmes opp når noen oppholder seg i dem eller oppvarming slås av når et vindu åpnes (se omtaler av bruksområder for slike sensorer under hver type sensor)

  • Styring basert på lokasjonsdata (fra smarttelefon), slik at oppvarming slås på når første medlem av husstanden er på vei hjem/kommer hjem til et tomt hus og skrus ned når siste medlem forlater huset

Programmering av enkle regler basert på tid, sensorsignaler eller lokasjonsdata gjøres nokså enkelt f.eks. i Home-appen, mens mer avanserte regler med betingelser kan kreve mer avanserte apper/plattformer for oppsett.

Integrasjon av klimastyring i mer omfattende scener/programmer

Dette er ikke prinsipielt særlig annerledes enn enklere former for automatisering nevnt over, men innebærer at smarte termostater kan inkluderes i mer omfattende samlinger av aksjoner som startes med én kommando. En slik scene/program kan aktiveres manuelt fra smarttelefon, nettbrett, smart assistent, osv. eller automatisk, på samme måte som nevnt over, basert på tid, sensor, lokasjon, osv. Et par eksempler på slike "scener" kan være:

  • "God morgen"-scene, som aktiveres til fast tid hver morgen på hverdager, kan slå på utvalgte lys rundt i boligen, slå på radioen, starte kaffemaskinen og skru opp temperaturen på smarte termostater

  • "Farvel"-scene, som aktiveres når siste person forlater hjemmet, slår av alle/de fleste lys, skrur ned temperaturen, slår av radio/TV som måtte ha vært på og låser ytterdøren

Slike scener kan programmeres i Home-appen eller tilsvarende.

Strømsparing

Dette er forsåvidt ikke et anvendelsesområde som sådan, men en gevinst ved smarte termostater. Sammenliknet med eldre termostater er typisk smarte utgaver flinkere til å minimere strømforbruket, og har man en smart termostat som kan tilpasse seg strømprisen blir dette enda mer effektivt. Endelig er det gjerne slik at muligheten for mer bekvem betjening/fjernbetjening/programmering øker sannsynligheten for at man definerer mer energieffektive oppvarmingsprofiler, benytter nattsenking, osv. I sum kan dette gi betydelige besparelser.

Fysisk installasjon

I denne kategorien vil installeringen variere avhengig av hvilken type komponent som skal installeres:

  • Termostat for gulvvarme, dette innebærer normalt å bytte ut en gammel termostat med en smart utgave. Denne typen termostat vil stort sett alltid være koplet til strøm, varmekablene og evt. temperatursensor med ledninger som tilkoples termostaten og dennes plasseres i en veggboks. Slik installasjon skal normalt gjøres av elektriker, selv om dette ikke er en spesielt komplisert jobb. Vurderinger å ta hensyn til er både at termostaten passer i eksisterende veggboks og om den har støtte for ønsket gulv- eller romføler.

  • Termostat for radiator, denne typen har jeg selv ingen erfaring med, men såvidt jeg forstår innebærer dette en relativt enkel operasjon der den eksisterende termostaten byttes ut.

  • Termostat for sentralvarme, også her er jeg tynn på egne erfaringer, men installasjon av slike synes ikke å være spesielt annerledes enn for termostater for gulvvarme, der eksisterende ledninger benyttes.

  • Termostat/smart styring av varmepumpe, dette er nok den enkleste typen å installere. Enheten må plasseres innenfor rekkevidde av IR-signal av varmepumpen og koples til strøm med normalt støpsel.