Styring og integrasjon

Produkter/løsninger for å knytte sammen og styre ulike enheter i et smart hjem

Detaljert navigering i sidene
Systemer/produktkategorier:
Rom:
Komponenter:
Produsenter:

STYRINGS-/INTEGRASJONSLØSNINGER

Avhengig av hvilken metafor man velger å bruke kan man si at styringssystemet representerer grunnmuren i det smarte hjem eller et “integrasjonslag” oppå de enkelte smarte enhetene. Faktum er i alle tilfelle at den enkelte komponent, det være seg en lyskilde, kamera, motor, osv., i seg selv gir en viss funksjonalitet (gjerne inkl. en eller annen form for fjernstyring via smarttelefon/nettbrett/o.l.). Men kopler man de enkelte enhetene sammen kan man oppnå mange flere muligheter og fordeler. Det er løsninger for å skape denne integrasjonen på tvers av komponenter denne kategorien tar for seg.

I likhet med de fleste andre smart hjem-kategoriene er det også her mange løsninger å velge mellom, som både byr på ulike muligheter og utfordringer og også har ulik prislapp. Som ellers har jeg ingen ambisjon om å presentere en fyllestgjørende oversikt over alle mulige løsninger som finnes, men å trekke frem noen mye brukte alternativer, brutt ned i henhold til hvilken primær teknologi de bygger på (selv om skillelinjene nok ikke er så klare som listen under forsøker å gi inntrykk av):

Økosystemer bygget rundt smarte stemmeassistenter

Denne kategorien domineres av tre sentrale konkurrenter:

Disse har som sådan ikke styring av smarte hjem som sin primære funksjon, de kan både svare på ulike spørsmål de stilles, gi veiangivelser, spille musikk og video, osv., men én av ferdighetene er altså å styre komponenter i det smarte hjem. Her er jeg opptatt av denne siste ferdigheten, og på dette området er disse tre både like i noen henseender og ulike i andre. La oss se på noen viktige aspekter ved hver av dem:

Ofte vil valget blant disse tre avhenge av hvilket økosystem man allerede er plassert i, gjennom valg av mobiltelefon, og hvilken plattform enheter man allerede har anskaffet er kompatible med. Det er da også forskjeller mellom økosystemene når det gjelder hvor mange enheter som støttes av dem, der Apple Home har hatt strengere retningslinjer for å godkjenne produkter, spesielt tidligere da Apple krevde at produktene skulle inneholde godkjent maskinvare, et krav som nå er slakket av på. For mange er sikkerhet og personvern sentrale kriterier og selv om dette sikkert kan argumenteres mot, er det relativt allment akseptert at Apple Home scorer bedre på disse kriteriene enn Amazon og Google. På andre områder kårer ulike tester en av de andre konkurrentene til vinner, f.eks. ansees nok Google Assistant for å være både flinkere til å forstå det som blir sagt og gi svar på generelle henvendelser. Det skal også sies at mange smarte enheter i salg i dag gjerne støtter både to eller alle tre av disse plattformene.

Personlig legger jeg ikke skjul på at jeg er trygt plassert i Apple Home-universet, der mine installerte løsninger utnytter mange av de mulighetene dette gir, men vi har også en Amazon Echo og Google Home. Mer detaljerte beskrivelser av disse finner du under de ulike rommene i menyen.

Økosystemer basert på mer generiske kommunikasjonsprotokoller

Under denne overskriften er det også flere alternativer å velge blant, men de to desidert mest vanlige trådløse kommunikasjonsprotokollene er:

La oss til slutt se på noen vanlige økosystemer/baseenheter fra ulike produsenter (det finnes mange flere):

Et logisk spørsmål i tilknytning til disse basestasjonene er om du kan klare deg bare med denne, eller om man også må kjøpe f.eks. en Philips Hue bridge sammen med lyspærer fra Hue eller IKEA Trådfri basestasjon for deres pærer. Svaret på dette er kanskje ikke krystallklart, det finnes mange “oppskrifter” på nett om hvordan man kan kople til både pærer og andre enheter fra ulike produsenter uten å ha den dedikerte basestasjonen tiltenkt brukt sammen med enhetene. Samtidig er det funksjonalitet man normalt går glipp av på dette måten, selv om man får til å kople sammen enhetene uten basestasjonen, inkl. oppdatering av programvare i enheten.

Økosystemer basert på nettbasert kommunikasjon (og uten en fysisk basestasjon)

Til forskjell fra løsningene i den forrige kategorien, som alle er basert på en fysisk basestasjon som integrasjonsmekanisme, snakker vi her om økosystemer som “ligger oppå” et sett med smarte enheter. Disse enhetene må da fra før av være koplet til nettet på én eller annen måte, enten gjennom innebygget WiFi, tilhørende basestasjon eller en av plattformene nevnt over. Fordelen med disse nettbaserte økosystemene er da at enheter som i utgangspunktet ikke “snakker samme språk” likevel kan knyttes sammen og utnytte signaler fra hverandre til å skape mer avanserte automatiserte løsninger. Du blir neppe overrasket over å høre at det finnes mange alternativer også i denne kategorien… Jeg vil nevne et par mye brukte plattformer, vel vitende om at den som passer akkurat deg best kan være utelatt:

Fordelen med disse plattformene er at man ikke må velge den ene eller den andre. De kan brukes om hverandre som supplementer til annen programmering og er man heldig kan den ene løse et problem den andre ikke kan.

Økosystemer basert på nettbasert kommunikasjon (og krav til server)

De følgende plattformene er like IFTTT og Stringify i den forstand at de er åpne og basert på at brukere bidrar med løsninger. De krever heller ikke noen dedikert basestasjon, men de er annerledes ved at de krever at man selv setter opp en server som programvaren kjøres på. Dette gjør utvilsomt at terskelen for å ta i bruk disse er adskillig høyere enn for de to foregående, men samtidig byr de på muligheter for å integrere enheter som ingen av de andre kan, og de tvinger deg til å gå noe dypere inn i programmering, noe som i seg selv er lærerikt. Jeg vil nevne tre alternative plattformer her, som både er like og ulike:

For alle disse kreves det som sagt at man installerer programvaren på en egnet server. Her har man mange valgmuligheter; man kan bruke en Windows PC eller Mac (fortrinnsvis maskiner som alltid er påslått), man kan velge å installere på en såkalt NAS (Network Attached Storage (åpnes i nytt vindu)), f.eks. Synology eller QNAP, eller man kan bruke en dedikert maskin, der det vanligste valget nok er Raspberry PI (åpnes i nytt vindu). For sistnevnte finnes det også en mer ferdig løsning, som kalles HOOBS (åpnes i nytt vindu), der man enten kan kjøpe en komplett pakke, inkl. Raspberry PI, eller programvaren på et MicroSD-kort/for nedlasting dersom man har Raspberry PI fra før. Jeg vil ikke bruke plass her på å forklare hvordan Homebridge installeres på ulike plattformer, det finnes utmerkede steg-for-steg oppskrifter for de ulike alternativene på nettet.

For egen del er min primære løsning for vårt smarte hjem basert på Apple Home-økosystem. Men dels siden jeg hadde ikke-kompatible enheter installert i huset før jeg bevisst startet å bygge et helhetlig system og dels siden det fortsatt er automatiseringsutfordringer som ikke lar seg løse med Apple Home-kompatible produkter, har jeg satt opp en Homebridge-server. Jeg hadde allerede en Synology NAS (åpnes i nytt vindu) velegnet for dette, se bilde under kontor, og fulgte denne oppskriften (åpnes i nytt vindu) for installasjonen. Dette gir et nettbasert grensesnitt som gjør at plugins kan installeres direkte med en hvilken som helst nettleser, se skjermbilder under, fremfor å arbeide i Synologyens grensesnitt, ved å søke etter det aktuelle produktet/produsenten. Mer detaljer om spesifikke løsninger der jeg har tydd til Homebridge finnes under de ulike rommene i menyen til høyre.

Statusbilde for Homebridge fra nettleser
Statusbilde for Homebridge fra nettleser

Ulike produsenters apper og tredjeparts apper

Det siste jeg synes er verdt å nevne under styring/integrasjon er at man bør sette seg inn i både de dedikerte appene som de fleste produsentene av smarte enheter tilbyr og tredjeparts apper for ulike økosystemer. Produsentenes egne apper er både nyttige fordi man i noen tilfeller må installere produsentens app for å identifisere enheten og/eller oppdatere programvaren i enheten, men selv der dette ikke er påkrevd kan appen by på muligheter man ellers ikke har. Videre finnes det apper lagd av uavhengige tilbydere og som enten byr på andre grensesnitt enn standardappen eller funksjonalitet man ellers ikke kan oppnå.

La meg her nevne de mest brukte appene jeg har installert, først dedikerte apper fra ulike produsenter av komponenter:

Tredjeparts-apper finnes det også mange av, altså apper lagd for å gi nye programmeringsmuligheter av ulike komponenter, og utviklet av personer/selskaper som ikke selv leverer enhetene. Noen slik er lagd for spesielle produkter, som f.eks. Philips Hue, andre er utviklet for en spesifikk plattform, som Apple Home eller SmartThings. Jeg har erfaring med noen slike, i noen tilfeller bare grunnleggende testing (og ofte konstatering av at appen ikke løste mine behov) og i andre tilfeller mer omfattende bruk:

Denne seksjonen av siden om styring og integrasjon er lagt til i etterkant, i 2022, siden jeg gjennom årene har gjort meg en del dyrkjøpte og viktige erfaringer som kan være nyttige for andre. Det er skrevet mye om dette ellers, både generelt om trådløse nettverk og deres rolle i det smarte hjem, se for eksempel denne artikkelen om “networking (åpnes i nytt vindu)”. Den går inn i flere tema og mange detaljer som jeg ikke vil berøre her, men mine viktigste lærdommer er: