Styring og integrasjon/Control & Integration

I likhet med de fleste andre smart hjem-kategoriene er det også her mange løsninger å velge mellom, som både byr på ulike muligheter og utfordringer og også har ulik prislapp. Som ellers har jeg ingen ambisjon om å presentere en fyllestgjørende oversikt over alle mulige løsninger som finnes, men å trekke frem noen mye brukte alternativer, brutt ned i henhold til hvilken primær teknologi de bygger på (selv om skillelinjene nok ikke er så klare som listen under forsøker å gi inntrykk av):

Denne kategorien domineres av tre sentrale konkurrenter:

• Amazon Alexa, som er selve stemmeassistenten, er etterhvert tilgjengelig gjennom ulike versjoner av Amazon Echo baseenheter (og også ulike smarttelefoner og til og med produkter som mikrobølgeovn o.l.)

• Google Assistant, som er selve stemmeassistenten, og også her finnes det flere varianter av baseenheten, Google Home (og man kan bruke ulike smarttelefoner)

• Apple Home, (tidligere kalt HomeKit) som er betegnelsen på integrasjonsplattformen, som benytter stemmeassistenten Siri, og der man kan benytte både en HomePod, Apple TV, iPad og iPhone (og etterhvert også en Mac) som baseenhet

Disse har som sådan ikke styring av smarte hjem som sin primære funksjon, de kan både svare på ulike spørsmål de stilles, gi veiangivelser, spille musikk og video, osv., men én av ferdighetene er altså å styre komponenter i det smarte hjem. Her er jeg opptatt av denne siste ferdigheten, og på dette området er disse tre både like i noen henseender og ulike i andre. La oss se på noen viktige aspekter ved hver av dem:

• Amazon Alexa/Amazon Echo bygger på et såkalt Smart Home Skill API, som er et grensesnitt produktleverandører kan bruke til å lage såkalte skills for sine produkter. Disse gjør at brukerne kan anvende predefinerte stemmekommandoer til å styre en lang rekke enheter. For mer avansert automatisering finnes det såkalte routines, som lar en sette sammen serier av kommandoer for flere enheter. Selve programmeringen skjer i Alexa-appen på smarttelefonen. Sammenliknet med både Apple Home og systemer basert på åpne protokoller er dog Amazon Alexa noe mer begrenset i mulighetene for avansert programmering, selv om dette stadig er under utvikling. F.eks. ble det i august 2018 lansert APIer for kontakt- og bevegelsessensorer. Merk at Amazon Echo offisielt ikke selges i Norge, men det er likevel fullt mulig å anskaffe produktet og anvende det i Norge, med den ulempen at man må snakke engelsk til Alexa.

• Google Assistant/Google Home er nokså lik Amazon Alexa ved at også her benyttes routines for å styre enkeltenheter og integrasjon mellom disse. Dette settes opp i Google Home-appen på smarttelefoner, men mulighetene for mer avansert programmering av interaksjoner mellom enheter er (per nå hvertfall) enda mer begrenset enn for Amazon Alexa. Google Home er derimot offisielt til salgs i Norge og kan nå snakkes til på norsk.

• Apple Home/Siri er på noen måter en liknende løsning som de fra Amazon og Google, ved at stemmestyring og en smart høyttaler er viktige komponenter. Og selv om dette er under utvikling for alle tre plattformene byr Apple Home på flere muligheter for avansert programmering av samvirke mellom enheter (det finnes også apper, både fra andre produsenter av smarte enheter kompatible med Apple Home og frittstående programvareleverandører, som gir rom for ytterligere mer avansert programmering, se nederst på denne siden).

Ofte vil valget blant disse tre avhenge av hvilket økosystem man allerede er plassert i, gjennom valg av mobiltelefon, og hvilken plattform enheter man allerede har anskaffet er kompatible med. Det er da også forskjeller mellom økosystemene når det gjelder hvor mange enheter som støttes av dem, der Apple Home har hatt strengere retningslinjer for å godkjenne produkter, spesielt tidligere da Apple krevde at produktene skulle inneholde godkjent maskinvare, et krav som nå er slakket av på. For mange er sikkerhet og personvern sentrale kriterier og selv om dette sikkert kan argumenteres mot, er det relativt allment akseptert at Apple Home scorer bedre på disse kriteriene enn Amazon og Google. På andre områder kårer ulike tester en av de andre konkurrentene til vinner, f.eks. ansees nok Google Assistant for å være både flinkere til å forstå det som blir sagt og gi svar på generelle henvendelser. Det skal også sies at mange smarte enheter i salg i dag gjerne støtter både to eller alle tre av disse plattformene.

Personlig legger jeg ikke skjul på at jeg er trygt plassert i Apple Home-universet, der mine installerte løsninger utnytter mange av de mulighetene dette gir, men vi har også en Amazon Echo og Google Home. Mer detaljerte beskrivelser av disse finner du under de ulike rommene i menyen.

Under denne overskriften er det også flere alternativer å velge blant, men de to desidert mest vanlige trådløse kommunikasjonsprotokollene er:

• Z-Wave bruker laveffekts radiobølger, med en frekvens på 908 MHz, som lett går gjennom vegger, gulv og skap. All mulig hjemmeelektronikk kan dermed koples sammen til et integrert trådløst nettverk. Enheter som er Z-Wave aktivert fra produsenten (på samme måte som enheter med innebygget støtte for Amazon Alexa eller Apple Home) kan enkelt legges til et eksisterende hjemmenettverk mens mange ikke-Z-Wave enheter kan gjøres kompatible ved å koble dem til en Z-Wave modul.  Overskriften jeg satte for denne seksjonen er "generiske" kommunikasjonsprotokoller, men det betyr ikke at Z-Wave er en åpen protokoll. Den eies av Sigma Designs og forvaltes gjennom en Z-Wave Alliance, men med det store antallet produsenter (700+) og produkter som bruker Z-Wave (2400+) må den likevel kunne regnes for en "generisk" protokoll.

• Zigee er en "ekte" åpen kommunikasjonsprotokoll som opererer med frekvens 2,4 GHz, men også denne forvaltes av et eget organ, Zigbee Alliance. På samme måte som Z-Wave er hovedhensikten å kople sammen enheter i et trådløst nettverk og la brukeren styre dette. Det sies å være noe flere enheter på markedet som støtter Zigbee enn Z-Wave (2.500+), men fra færre produsenter (400+).

• Den siste tiden har Z-Wave og Zigbee fått konkurranse av en ny protokoll, Thread, som har noen fordeler sammenliknet med disse. Det brukes mindre energi og det etableres et eget mesh-nettverk som ikke har sårbarhet for at en node faller bort ved at det “reparerer seg selv”. Stadig flere produkter støtter denne protokollen, inkl. at HomePod Mini og siste generasjon Apple TV 4k fra Apple støtter protokollen.

La oss til slutt se på noen vanlige økosystemer/baseenheter fra ulike produsenter (det finnes mange flere):

• Athom Homey, som jeg først la til her i desember 2018 siden selskapet da annonserte at deres nye betaversjon gir støtte for Apple Home. Nettsiden viser at den støtter omtrent alle kommunikasjonsprotokoller og angivelig støtter mer enn 50.000 forskjellige enheter. På samme måte som Homebridge er man avhengig av at utviklere tar frem Homey apper for enheter man ønsker å styre.

• Samsung SmartThings, der basestasjonen per er nå i v. 3, støtter både Z-Wave og Zigbee såvel som Amazon Alexa og Google Home. Man kan også bruke Samsungs egen SmartThings-app, både til å overvåke/styre enkeltenheter og programmere mer kompliserte rutiner. Både tilgjengelige enheter kompatible med SmartThings og dermed hva man kan oppnå av automatisering/integrasjon er forskjellig fra USA og Europa. Den mest komplette oversikten over alt tilbehør finnes på den amerikanske siden. SmartThings er en relativt rimelig basestasjon, man får den for under 1.000 kr.

• Fibaro Home Center, også i generasjon 2 (det finnes også en Light-versjon), er et Z-Wave system som også er kompatibelt med Amazon Alexa og Google Home. Også dette systemet gir rike muligheter for integrasjon og programmering (på smarttelefon/nettbrett/datamaskin), og Fibaro selv produserer mange tilhørende enheter, i tillegg til at Z-Wave enheter fra andre produsenter kan benyttes. Fibaro sin basestasjon er adskillig dyrere enn Samsung sin, typisk pris 5.000+ kroner.

• Wink, nok en plattform basert på en baseenhet og der generasjon 2 støtter en rekke protokoller (Zigbee, ZWave, Bluetooth, WiFi, osv.). Selskapet tilbyr også noen egne komponenter, men støtter også et bredt spekter av andre produsenters komponenter. Prisen for en “hub” er ca. 1.000 kroner, men det er uklart om denne kan brukes i Norge (for Z-Wave benytter den hvert fall amerikansk frekvens).

• HomeSeer er en annen leverandør, her finnes det flere versjoner av baseenheten, med pris for rimeligste modell rundt 2.000 kr (men det synes ikke like enkelt å finne forhandlere av HomeSeer i Norge). I likhet med SmartThings er HomeSeer kompatibel med både Z-Wave, Zigbee, Amazon Alexa og Google Home, og flere andre. Også for denne plattformen lager produsenten selv en rekke komponenter (dog også her mange flere for det amerikanske markedet), mens enheter fra andre produsenter kan integreres. Uten at jeg har noen personlige erfaringer med HomeSeer virker brukerterskelen noe høyere enn for de mer tydeligere forbrukerorienterte løsningene fra Samsung og Fibaro.

• Panasonic Smart Home er nok i utgangspunktet mer et alarm-/sikkerhetssystem enn et generisk smart hjem-system. Dette reflekteres både i utvalget av kompatible enheter og at kommunikasjonsprotokollene som brukes er DECT/WiFi, noe som også gjør at man er avhengig av å bruke Panasonic sine egne enheter.

Et logisk spørsmål i tilknytning til disse basestasjonene er om du kan klare deg bare med denne, eller om man også må kjøpe f.eks. en Philips Hue bridge sammen med lyspærer fra Hue eller IKEA Trådfri basestasjon for deres pærer. Svaret på dette er kanskje ikke krystallklart, det finnes mange "oppskrifter" på nett om hvordan man kan kople til både pærer og andre enheter fra ulike produsenter uten å ha den dedikerte basestasjonen tiltenkt brukt sammen med enhetene. Samtidig er det funksjonalitet man normalt går glipp av på dette måten, selv om man får til å kople sammen enhetene uten basestasjonen, inkl. oppdatering av programvare i enheten.

Til forskjell fra løsningene i den forrige kategorien, som alle er basert på en fysisk basestasjon som integrasjonsmekanisme, snakker vi her om økosystemer som "ligger oppå" et sett med smarte enheter. Disse enhetene må da fra før av være koplet til nettet på én eller annen måte, enten gjennom innebygget WiFi, tilhørende basestasjon eller en av plattformene nevnt over. Fordelen med disse nettbaserte økosystemene er da at enheter som i utgangspunktet ikke "snakker samme språk" likevel kan knyttes sammen og utnytte signaler fra hverandre til å skape mer avanserte automatiserte løsninger. Du blir neppe overrasket over å høre at det finnes mange alternativer også i denne kategorien... Jeg vil nevne et par mye brukte plattformer, vel vitende om at den som passer akkurat deg best kan være utelatt:

• IFTTT, som er en forkortelse for If This Then That, er en gratis, nettbasert tjeneste som lar brukerne lage kjeder av kommandoer bygget på denne "hvis så"-logikken. Siden dette er en åpen plattform bidrar brukere/produsenter av komponenter med såkalte "applets", som andre så kan ta i bruk. Man er dog avhengig av at leverandøren av det fysiske produktet eller tjenesten man ønsker å integrere i IFTTT inngår partnerskap med IFTTT og åpner for tilgang til signaler/aksjoner. Programmering skjer enten via en nettleser eller en egen app for smarttelefon/nettbrett/e.l. Har man startet å gjøre hjemmet sitt smart, men ikke utforsket mulighetene IFTTT byr på, kan dette være neste steg for å få til mer avanserte funksjoner.

• Stringify er på noen måter lik IFTTT i den forstand at det også er en gratis og åpen plattform som lar brukerne programmere integrasjon mellom ulike enheter og tjenester. En primær forskjell er at der IFTTT bygger på den enkle "hvis så"-logikken, og dermed bare tillater enklere automatisering (det finnes etterhvert måter å gjøre mer avanserte ting med IFTTT på) ligger det i navnet til Stringify at hensikten er å lage kjeder av hendelser. Dette gjøres ved såkalte "flows", som kan kople sammen flere utløsende faktorer med flere aksjoner, og også basert på filtre/kriterier som må være oppfylt. Dessverre ble det i april 2019 annonsert at Stringify skal legges ned.

Fordelen med disse plattformene er at man ikke må velge den ene eller den andre. De kan brukes om hverandre som supplementer til annen programmering og er man heldig kan den ene løse et problem den andre ikke kan.

De følgende plattformene er like IFTTT og Stringify i den forstand at de er åpne og basert på at brukere bidrar med løsninger. De krever heller ikke noen dedikert basestasjon, men de er annerledes ved at de krever at man selv setter opp en server som programvaren kjøres på. Dette gjør utvilsomt at terskelen for å ta i bruk disse er adskillig høyere enn for de to foregående, men samtidig byr de på muligheter for å integrere enheter som ingen av de andre kan, og de tvinger deg til å gå noe dypere inn i programmering, noe som i seg selv er lærerikt. Jeg vil nevne tre alternative plattformer her, som både er like og ulike:

• openHAB, som har en historikk tilbake til 2010, bygger på Java. Avhengig av hvilke enheter du har (og protokoller disse benytter) kan det forøvrig hende at du også trenger en (relativt rimelig) USB-dongle for å kommunisere med enhetene. Programmering skjer gjennom en nettportal eller app for smarttelefon/nettbrett.

• Home Assistant er basert på Python og synes å bli oppdatert hyppigere enn openHAB. Også ved Home Assistant kan det være behov for en USB-dongle, men det sies å være enklere å oppdage kompatible enheter enn ved openHAB. Programmering skjer utelukkende gjennom en nettportal, men her finnes det flere alternative brukergrensesnitt.

• Homebridge er også en åpen plattform, basert på NodeJS. I motsetning til openHAB og Home Assistant, som er generiske plattformer, er Homebridge lagd spesielt for å tillate integrasjon med Apple Home av enheter som i utgangspunktet ikke er kompatible. Dermed kan de styres med Home appen og/eller stemmeassistenten Siri (det skal sies at både openHAB og Home Assistant har programkomponenter som lar en bruke Home appen/Siri for å kontrollere enhetene). Ulike produsenter/enheter legges til Homebridge gjennom såkalte plugins, som utvikles som åpen kildekode av entusiaster. Homebridge krever heller ikke noen USB-dongle, og programmering håndteres da helt og holdent i Home appen på iPhone/iPad/Mac.

For alle disse kreves det som sagt at man installerer programvaren på en egnet server. Her har man mange valgmuligheter; man kan bruke en Windows PC eller Mac (fortrinnsvis maskiner som alltid er påslått), man kan velge å installere på en såkalt NAS (Network Attached Storage), f.eks. Synology eller QNAP, eller man kan bruke en dedikert maskin, der det vanligste valget nok er Raspberry PI. For sistnevnte finnes det også en mer ferdig løsning, som kalles HOOBS, der man enten kan kjøpe en komplett pakke, inkl. Raspberry PI, eller programvaren på et MicroSD-kort/for nedlasting dersom man har Raspberry PI fra før. Jeg vil ikke bruke plass her på å forklare hvordan Homebridge installeres på ulike plattformer, det finnes utmerkede steg-for-steg oppskrifter for de ulike alternativene på nettet.

For egen del er min primære løsning for vårt smarte hjem basert på Apple Home-økosystem. Men dels siden jeg hadde ikke-kompatible enheter installert i huset før jeg bevisst startet å bygge et helhetlig system og dels siden det fortsatt er automatiseringsutfordringer som ikke lar seg løse med Apple Home-kompatible produkter, har jeg satt opp en Homebridge-server. Jeg hadde allerede en Synology NAS velegnet for dette, se bilde under kontor, og fulgte denne oppskriften for installasjonen. Dette gir et nettbasert grensesnitt som gjør at plugins kan installeres direkte med en hvilken som helst nettleser, se skjermbilder under, fremfor å arbeide i Synologyens grensesnitt, ved å søke etter det aktuelle produktet/produsenten. Mer detaljer om spesifikke løsninger der jeg har tydd til Homebridge finnes under de ulike rommene i menyen til høyre.

Det siste jeg synes er verdt å nevne under styring/integrasjon er at man bør sette seg inn i både de dedikerte appene som de fleste produsentene av smarte enheter tilbyr og tredjeparts apper for ulike økosystemer. Produsentenes egne apper er både nyttige fordi man i noen tilfeller må installere produsentens app for å identifisere enheten og/eller oppdatere programvaren i enheten, men selv der dette ikke er påkrevd kan appen by på muligheter man ellers ikke har. Videre finnes det apper lagd av uavhengige tilbydere og som enten byr på andre grensesnitt enn standardappen eller funksjonalitet man ellers ikke kan oppnå.

La meg her nevne de mest brukte appene jeg har installert, først dedikerte apper fra ulike produsenter av komponenter:

• Elgato Eve-app, som byr på noen muligheter utover Home-appen. Én nyttig funksjon er en visningsfane der alle enhetene komplet til Apple Home (inkl. de via Homebridge) grupperes etter type komponent, f.eks. temperatursensorer, energiforbruk, kontaktsensorer, inneklima, osv. Dette har i mitt tilfelle vært måten jeg har oppdaget at ulike komponenter/sensorer faktisk registrerer andre variabler enn jeg var klar over. Den aller viktigste ekstrafunksjonaliteten Eve byr på er nok dog muligheten for å definere mer kompliserte automatiseringsregler enn Home-appen kan. Mer spesifikt kan man lage regler basert på tre faktorer; én eller flere utløsende faktorer/hendelser (triggers), én eller flere tilstander/betingelser (conditions) og en scene (som kan være en enkeltaksjon eller en samling av aksjoner som utføres). Både hendelser, betingelser og scener kan gjøres svært spesifikke, og når en regel er programmert i Eve-appen dukker den også opp i Home-appen. Reglene virker da slik at systemet overvåker de involverte enhetene for om den/de definerte hendelsene er utløst, sjekker om de den/de definerte betingelsene er oppfylt og utløser den/de definerte scenene. F.eks. har jeg lagd en regel for belysningen på badet (som automatisk slås av 15 minutter uten at noen er på badet); dersom bevegelsessensoren på badet utløses (trigger) og lyset i rommet utenfor badet er av, som betyr at vi har lagt oss (betingelse), slås lyset på badet på med 2% lysstyrke i rød farge som nattlys. Er derimot lyset utenfor badet på, som betyr at vi ikke har gått til sengs, slås lyset på med full styrke når noen kommer inn på badet. Dette ville ikke være mulig å få til, i det minste ikke så enkelt, uten Eve-appen.

• Philips Hue-app, gir noen programmeringsmuligheter for Hue-lys som man ikke kan få til i Home-appen. Noen eksempler er gradvis økning av lysstyrke som "vekkerklokke" eller gradvis nedfasing av lysstyrken om kvelden. Det er også mulig å velge predefinerte "lysstemninger" for ulike lyskilder som ikke fremkommer i Home-appen.

• IKEA-app, som faktisk er nødvendig å benytte for å kople Trådfri-enheter sammen. I motsetning til bevegelsessensorer eller brytere fra f.eks. Philips Hue eller Elgato Eve fremkommer ikke disse komponentene i Trådfri-serien i Home-appen (eller Hue-/Eve-appene for den saks skyld). Dermed kan ikke disse utnyttes til integrasjon med andre enheter og den eneste muligheten for å angi hvilket lys en bevegelsessensor skal slå på er gjennom IKEA-appen. Et annet særtrekk ved IKEA-appen er forøvrig at denne kun fungerer dersom man er innen rekkevidde av Trådfri/Dirigera basestasjonen, mens alle de andre nevnt her fungerer uansett hvor i verden man er.

• Fibaro-app, denne gir strengt tatt ikke noen muligheter andre apper gir (bortsett fra oppdatering av programvare for Fibaro-enheter). Derimot har den en litt annen tilnærming til hvordan informasjonen som leses av for ulike enheter presenteres til brukeren, og i noen tilfeller fremviser den informasjon jeg ikke ser i andre apper. For noen typer enheter er dette i blant nyttig. Én liten detalj som i seg selv kan rettferdiggjøre bruk av denne appen er at ved definisjon av mer detaljerte betingelser kan man bruke skjermtastaturet for å skrive inn grenseverdier, noe som er langt mer presist enn Eve-appen sin løsning med å dra en «slider» sideveis, som gjerne ender på feil verdi.

• Koogeek Home-app, tilsvarende for Fibaro gir ikke denne noen ny funksjonalitet, men også denne presenterer informasjon på en alternativ måte. Dette gjelder primært for programmert automatisering, som er en egen visningsfane, der hver regel vises sammen med lett synlig informasjon om status for tilstanden som overvåkes og når regelen sist ble aktivert.

• Heatmiser Neo-app, siden denne er lagd utelukkende for smarte termostater har den skreddersydd funksjonalitet for slike enheter. I Home-appen kan man enkelt endre ønsket temperatur, men i Heatmiser sin egen app kan man lage mer detaljerte temperaturprofiler for døgnet, evt. forskjellig profiler for uke- og helgedager.

Tredjeparts-apper finnes det også mange av, altså apper lagd for å gi nye programmeringsmuligheter av ulike komponenter, og utviklet av personer/selskaper som ikke selv leverer enhetene. Noen slik er lagd for spesielle produkter, som f.eks. Philips Hue, andre er utviklet for en spesifikk plattform, som Apple Home eller SmartThings. Jeg har erfaring med noen slike, i noen tilfeller bare grunnleggende testing (og ofte konstatering av at appen ikke løste mine behov) og i andre tilfeller mer omfattende bruk:

• iConnectHue, som nok var den første av denne typen jeg anskaffet, da den tillot programmering av Philips Hue-systemet som ikke kunne gjøres i Hue-appen. I ettertid har dette blitt implementert i Hue-appen, så jeg har sluttet å bruke den, men appen er i kontinuerlig utvikling så nyere versjoner kan by på noe som viser seg nyttig.

• Jeg anskaffet også den nokså kostbare Home+ appen (som er en tredjeparts Home app og ikke det samme som Apple sin egen app), men har så langt egentlig ikke oppdaget noe denne kan gjøres som jeg ikke får til på andre måter.

• myHome, en annen app for Apple Home, som har noen muilgheter utover Home-appen, som bruk av iBeacon, gruppering av rom til soner, bedre integrasjon med Apple Watch, osv. Det jeg har funnet mest nyttig er dels at man kan se hva som er kommende tidsbaserte triggere og dels logging (siden jeg en stund hadde noen utfordringer med uforklarlige hendelser der lys slo seg på/av), men et problem er at appen må være åpen for å foreta logging.

• ControllerforHomeKit, enda en app for Apple Home, som finnes i både en gratis- og proversjon. Jeg har proversjonen, som byr på mer avanserte muligheter for automatisering, visning av detaljer, osv., og ikke minst backup av Apple Home-oppsettet. Det siste gjør det mye enklere å bytte ut enheter ved behov.

• SmartRules, dette er en egen app for SmartThings og som gir utvidede muligheter for programmering, inkludert ytterligere mer avansert definering av betingelser før utløsende faktorer resulterer i handlinger, som at verdier skal ha vært over/under en definert grense i en gitt tid. Jeg testet denne for programmering av solskjermen i stuen, men siden den ikke støtter signaler for vindstyrke fungerte det ikke for vår del. For mer avansert programmering i SmartThings er det nok dog generelt en god løsning som er adskillig kraftigere enn innebygget programmering.

• webCoRE, dette er en annen programmeringsplattform for SmartThings. Det finnes app for både smarttelefon og nettbrett, men dette blir virkelig kraftfullt når den brukes på en datamaskin i nettleser, med større skjerm og tastatur. I motsetning til de fleste andre plattformene/appen, som typisk benytter mer visuelle løsninger, er webCoRE basert på scripting. Dette kan gjerne være en barriere for å komme i gang med programmeringen, men det er egentlig både enkelt samtidig som det er svært kraftig, her kan det programmeres ulike logiske kombinasjoner av betingelser (AND/OR), svært presise formuleringer av betingelser, som at målt lysmengde må være overskredet i en gitt periode før endring det tas aksjon, osv.

Denne seksjonen av siden om styring og integrasjon er lagt til i etterkant, i 2022, siden jeg gjennom årene har gjort meg en del dyrkjøpte og viktige erfaringer som kan være nyttige for andre. Det er skrevet mye om dette ellers, både generelt om trådløse nettverk og deres rolle i det smarte hjem, se for eksempel denne artikkelen om “networking”. Den går inn i flere tema og mange detaljer som jeg ikke vil berøre her, men mine viktigste lærdommer er:

• Kanskje åpenbart, men lett å glemme; sørg for god trådløst nettverksdekning i hele huset og alle områder der det plasseres enheter som bruker trådløst nett til kommunikasjon. Mange smarthjem-enheter er ønskelig å plassere på litt “rare” steder rundt om i huset, f.eks. lekkasjesensorer på bad eller vaskerom, bevegelsessensorer i rom man sjelden benytter, overvåkningskamera utendørs, osv., og på disse stedene kan det være høyst variabelt hvilken dekning og hastighet man kan oppnå. Bruk en egnet app på telefon eller annen mobil enhet og kartlegg nettkvaliteten rundt om i huset, og gjør grep for å forbedre denne der det svikter, enten ved å installere flere rutere i et mesh-nettverk eller ulike former for signalforsterkere eller flytte på eksisterende ruter(e). For egen del har jeg opplevd problemer med treg forbindelse til videodørklokke, utendørs kameraer, garasjeportåpner og andre enheter som følge av dårlig nett og har måtte gjøre flere grep.
• Vurder seriøst om det er behov for et eget, dedikert nettverk med 2,4 GHz frekvens; dette er nok det aspektet som har gitt meg mest hodebry! Tidlig i etableringen av vårt smarte hjem installerte jeg et Orbi mesh-nettverk, som i likhet med alle slike løsninger dekker både 2,4 og 5 GHz. Med denne løsningen hadde vi stadig problemer med både ustabilitet, altså at enheter var utilgjengelige og måtte restartes, og hastighet, altså sen respons eller overføring av bilde. Noe skyldes nok at ett eller annet i Orbi-oppsettet mitt ikke er helt bra og at dette nettverket var nokså tungt belastet, men selv etter å ha etablert enda et mesh-nettverk, med Eero-komponenter, vedvarte spesielt problemene med dårlig stabilitet for noen enheter. I noen tilfeller var problemet å få koplet til nye enheter ved anskaffelse, til tross for at Eero gjør det enkelt å bare sende på 2,4 GHz i en periode mens man foretar installasjonen, men verst var det at enheter plutselig bare falt ut og måtte restartes for å komme på nett igjen. Dette gjaldt ulike typer enheter som bruker trådløst nettverk for kommunikasjon, som belysningsprodukter, varmekilder, kamera, smartplugger, luftfuktere, basestasjoner, osv. Til slutt krøp jeg til korset og hentet ned fra loftet to gamle Apple Time Capsule-rutere og tok disse i bruk igjen. De er ikke spesielt raske, men de bruker kun 2,4 GHz-båndet, og etter å gradvis ha flyttet over samtlige enheter som tidligere hadde nettproblemer, har dette fikset så godt som alle problemer! Det høres nok litt bakvendt ut å skulle sette opp en ruter med gammeldags teknologi dersom man har et mer moderne mesh-nettverk, men har man enheter som krever 2,4 GHZ (og de er det fortsatt veldig mange av), så kan det spare en for mye trøbbel.
• Undersøk om statiske IP-adresser kan kurere problemer; det er nok ofte en kombinasjon av ulike årsaker til at man opplever problemer med enheter, men en årsak kan være dynamisk tildelt IP-adresse. Som de fleste gjerne vet så tildeler ruteren IP-adresser til enheter som kopler seg på nettverket tilfeldig innenfor den rekkevidden av adresser som er tilgjengelig. Dette skjer sømløst og er sjelden noen man trenger å tenke på, men i det smarte hjem kan dette ha betydning. For eksempel er det et velkjent råd å sørge for at IKEA sine Trådfri basestasjoner får en fast, statisk IP-adresse. Jeg hadde lenge en del problemer nettopp med stabiliteten til IKEA-enhetene i huset og statisk IP-adresse for disse har definitivt hjulpet. Det er også en del oppsett som er avhengig av at man vet IP-adressen til en enhet, dette gjelder for eksempel for en del Homebridge plugins, der IP-adressen må angis i konfigurasjonsfilen for Homebridge. Dersom denne dynamisk kan endres vil ikke plugin-en fungere.
• Bruk basestasjoner der mulig; jeg hører ofte fra folk og leser det i anmeldelser av smarthjem-produkter at man synes det er negativt når et produkt krever en basestasjon, men vil heller ha et “frittstående” produkt som ikke krever en ekstra enhet og de kostnader det medfører. Normalt betyr dette at det benyttes trådløst nettverk for kommunikasjon, og dermed belastes et ofte allerede hardtarbeidende nettverk enda mer, samt at man risikerer å komme borti ovennevnte utfordringer med 2,4 GHz og dynamisk IP-adresse. Produkter som koples til en basestasjon har mange fordeler; det blir færre enheter på det trådløse nettet (dels fordi slike basestasjoner ofte koples til nettet med en nettverkskabel og dels fordi en basestasjon normalt kan håndtere mange enkeltenheter) og kommunikasjonen mellom basestasjon og enkeltenhetene er typisk basert på Zigbee eller Z-Wave, som på flere måter er bedre egnet for denne typen produkter. I tillegg kan en basestasjon plasseres på gunstig mulig sted i huset, slik at den gir optimal rekkevidde overfor enkeltenheter plassert rundt om i huset. Derfor vil jeg sterkt anbefale å aktivt velge produkter som omfatter en basestasjon, spesielt dersom man forventer å installere flere enkeltprodukter fra samme produsent, og gode eksempler på “økosystemer” leveres av Philips Hue, IKEA Trådfri, Aqara, Meross, osv.